søndag 21. februar 2010

Hei verden..!

Jeg hadde egentlig planlagt å poste et innlegg om sikkerhet i dag - et innlegg jeg har hatt på tunga en god stund. Beklageligvis trenger innlegget noe redigering. Da jeg tidligere i dag fikk høre noe, som har gjort meg så lattermild at deler av hjernekapasiteten har gått seg vill, er dette desverre ikke mulig.

Jeg synes det er like trivelig å høre om anonyme blogglesere, så vel som de åpenhjertlige, allikevel er det spesielt et menneske jeg ikke hadde forventet at skulle snoke inne på bloggen min. Vit at du er hjertelig velkommen, og at jeg kommer med dette innlegget spesielt til deg. Da jeg fikk høre at du ikke lenger likte J fordi du hadde lest om at jeg hadde hatt en lesbisk episode, lo jeg nesten så jeg gråt. Faktisk lo vi begge så mye at vi mer eller mindre rullet rundt på kjøkkengulvet i hysterisk latter. Derfor kommer jeg nå med en redegjørelse.

Jeg er ikke lesbisk, jeg er bifil. Jeg blir tiltrukket av mennesker, har evnen til å skape dype relasjoner og forelske meg i mennesker, uavhengig av kjønn. Fordi jeg også tenner seksuelt på noen mennesker, og ikke bare noen mannfolk, betyr det at noen av disse menneskene kan være jenter med vakre kvinne-former, pupper og fitte. Det er virkelig ikke noe jeg har tenkt å skamme meg over, for stort sett synes jeg det er en fantastisk fin ting. Allikevel må jeg si, at jeg synes det er litt trist å høre at du grunnet en religiøs overbevisning, velger å ikke lenger like en god mann. På grunn av min legning og mine seksuelle preferanser. Veldig lei meg, kan jeg vel ikke si at jeg er. Men trist er det, og det på den måten at jeg føler med deg.

Det gleder meg at du leser om det jeg velger å dele her inne på bloggen. Da vil du ganske fort se at sadomasochisten i meg, bare er en bit av legningen min, selv om den nok tar opp stor plass. Du må også advares om følgende: jeg driter meg ut av og til - og har guts nok til å innrømme det. Jeg kommer til å poste flere innlegg om pupper og fitte, det er en reell mulighet for at jeg velger å si hvordan jeg av og til stimulerer manne-stumper og ser det sprute, og at jeg attpåtil har kommet til å like det litt. Jeg ikke skammer meg det minste over det heller. Religiøs overbevisning og seksualitet, kan lett gå hånd i hånd.

Jeg skal love deg at jeg onanerer en hel del, og at jeg av og til fantaserer om kvinnekropper når jeg gjør det. Jeg kan også garantere at jeg gjør opptil flere andre ting, som ganske sikkert ikke går overens med dine verdier. Det er helt greit det. Men jeg tror ikke at min Gud kommer til å sende meg til Hades av den grunn. Hvis du på noe grunnlag får lyst til å diskutere min seksualitet i, eller utenom, religiøs sammenheng ved en senere anledning, anbefales det at du tar den diskusjonen med meg. Og jeg er nesten villig til å vedde på at jeg kommer til å belyse sider av saken du ikke enda har reflektert over. Jeg håper virkelig du kommer til å trives som leser her inne:-)

søndag 7. februar 2010

Stille.

Når jeg forsvinner inn i det mørke stedet inni meg, lurer jeg på om du noen gang vil ta tak i meg, rive meg løs fra det, og knulle meg tilbake til verden. Hardt og brutalt, med den sakte og stille smerten - den som ikke trenger å komme fra pisken. Mens du tvinger meg til å se deg inn i øynene og jeg gråter sakte.

tirsdag 2. februar 2010

Fjernstyrt D/s

Fjernstyring har egentlig aldri vært helt min greie. Allikevel, tenker jeg meg ikke om to ganger når han ber meg om å komme meg ned på gulvet. Å bekymre seg over hva naboene vil tro dersom de skulle se meg, faller meg ganske enkelt ikke inn. Midt på kjøkkengulvet kneler jeg, alene. Og selv om det ikke er min greie, var det akkurat det jeg trengte i dag. Denne dagen har hodet nemlig kvernet verre enn kjøttkvernene på Gilde-slakteriet, og det at han får en slutt på det, er det som gjør det så riktig.

mandag 1. februar 2010

Solid bakkekontakt - en kontrollgreie?

Det er ikke første gangen noen har stilt meg spørsmålet, det er nok heller ikke siste gangen noen kommer med en mindre overveid antakelse vedrørende svaret.
Det å være liten og stor, har for meg svært lite å gjøre med om man sitter eller står. Jeg kan få like mye oppmerksomhet fra gulvet, som i stolen. Greia er vel heller at det er lettere å dra oppmerksomheten bort igjen, noe som gir meg rom til å observere. Det går like som ubemerket hen.

Verden er mye mindre skummel, når man kan trekke seg litt tilbake å se helhetene Dessuten er gulvet ofte vel så komfortabelt, og skulle jeg på noen måte føle meg liten på den dårlige måten, så har jeg solid bakkekontakt. Skulle jeg allikevel tryne, er ikke fallhøyden så stor.

Det er også mye morsommere å komme med de rette, mer veloverveide, antakelsene når du ikke har sett at de kommer. Når du bare har sett sjenansen, og det du mistolker som ydmykhet, blir du overrasket. På den måten som gjør at jeg har lov å more meg.