tirsdag 29. desember 2009

Det vi får bevisstgjort, kan vi ofte gjøre noe med. Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss.

Før jeg gikk ut døra i morges, var jeg sikker på at det ville være tøffere. Det gir en absurd trygghet, å vite at jeg etterlot døren på vidt gap. Og at den sannsynligvis ikke blir låst med det første. Du gjorde det lettere - det takker jeg for.

Jeg skal bruke tiden fremover, til å tenke på hvor jeg trår, og hvorfor. Jeg skal være bevisst. Og jeg skal passe på at jeg ikke trår på noen underveis.

torsdag 10. desember 2009

Til kokepunktet

I dag ønsker jeg meg noe sterkere enn på lenge. Jeg vil miste kontrollen. Aller først vil jeg leke morsomme ord-leker, så vil jeg sloss. Før kvelden er over, vil jeg gi meg over. La deg ta meg dit jeg klarer og litt lenger. Når vi er ferdig, blir jeg glad for å gråte i fanget ditt, mens du stryker meg over håret etterpå.

mandag 7. desember 2009

Berging.

Jeg tror jeg beveger meg på utrygg grunn om dagen, og det på den gale måten. Det er skummelt. Kan noen sende meg en båt?

søndag 6. desember 2009

aldri gi opp

Før det går opp for meg at jeg har lett etter et klarsignal, har jeg varm gåsehud under neglene. Jeg lar hånden stryke forsiktig over silkebløtt hår, halvveis for å dytte det til side og halvveis for å kjenne mykheten. Jeg vil se.

Finner heten igjen i øynene hennes når jeg lar underleppa hennes skli mellom mine, og kiler den med tennene. I det hun blir kravstor, presser jeg den ene skulderen hennes tilbake i madrassen. Stryker forsiktig over skuldrene hennes, ned til håndleddet, og kiler henne over den varme pulsen.
"Vil du ha?" Hun bare smiler, rister litt forsiktig på hodet og forsøker å virke uberørt.

Det går en faen i meg - jeg vet ikke riktig hvor den kommer fra. Lar henne iaktta den, mens jeg samler hendene hennes over hodet. Holder henne fast selv om hun vrir seg, og kjører det ene benet opp mellom hennes. Når jeg kjenner reaksjonen hennes mot benet, ler jeg på innsiden. "Ikke det, nei?" Hun bare rister febrilsk på hodet, men er mer enn villig til å slippe hånden min ned og inn i varmen.

Kåtskapen min øker i takt med stønnene hennes, men det er ikke jeg som står i sentrum nå. Jeg tillater hendene å være utålmodige og raske. "Vil du ha?" Jeg forsøker én gang til, og vet ikke hvem som blir mest tilfredsstilt når hun åpner munnen og sier "Ja..vær så snill?"

Som for å si at hun har vært flink, stryker jeg henne over håret igjen, før jeg lar munn og hender finne hele kroppen. Noen ganger på veien streifer jeg innom senteret for kåtskapen hennes. Venter til buktingen hennes blir slitsom, før jeg ber henne ligge stille. Sprer lårene og holder de nede. Følger med på ansiktet hennes at jeg ikke er for hard, men hun blir bare kåtere. Gjentar meg selv og biter henne på innsiden av låret frem til hun blir stille.
Klynkene blir til hikst når jeg lar henne klatre mot toppen.