Før jeg gikk ut døra i morges, var jeg sikker på at det ville være tøffere. Det gir en absurd trygghet, å vite at jeg etterlot døren på vidt gap. Og at den sannsynligvis ikke blir låst med det første. Du gjorde det lettere - det takker jeg for.
Jeg skal bruke tiden fremover, til å tenke på hvor jeg trår, og hvorfor. Jeg skal være bevisst. Og jeg skal passe på at jeg ikke trår på noen underveis.
for 2 dager siden
Innlegg
Hvorfor så redd?
SvarSlettHvorfor behovet for halvåpen dør?
Man må våge å lukke øynenne og hoppe utfor. Det blir bedre da...
Fordi det av og til hender man ikke har lyst til å gå ut av døra i det hele tatt. Her handler det vel mest om at det rommet jeg befant meg i, gir meg aller mest. mer enn noe annet sted i verden jeg vet om. Men så kan det allikevel hende at jeg og de andre i rommet har visse ulikheter, områder der det ikke går an å kompromisse. Da gir det meg, (feigt?..tja, kanskje.) veldig stor frihet å kunne gå ut av døra, og etterlate den på vidt gap. Si: "Hei verden! Dette, dette, dette og i hvert fall det der borte vil se, prøve, vite hva er..og deretter jeg se om jeg klarer meg uten!" Om rommet er viktigere, har jeg en åpen dør. Kanskje jeg til og med flytter inn.
SvarSlett