Fullkommen nytelse?

Du hadde ikke lyst. Du var redd. 

Jeg skjønte ikke hvorfor - jeg vet hvem og hva du er. 

Om mulig, i større grad enn du vet hvem og hva jeg er. 

Jeg bandt deg ikke, men du var allikevel like bundet. 

Og friere - fordi selv om du følte det like sterkt, er du nok av den oppfatning av at du ikke gikk på premiss med deg selv.

Personlig tror jeg det er riktig - og at du uansett ikke ville gått på premiss med deg selv - med tau eller uten.

For meg var det en enorm glede å oppleve tilliten, og å se deg ligge der, vri deg.

Lese forvirringen, sårbarheten, gleden, sinnet, frustrasjonen - og ikke minst nytelsen, i øynene dine. Nytelsen som var på grensen til å være smertefull, allikevel for god til å gi opp. Tror du ikke jeg vet?

Høre deg prate med Gud, idet jeg vrenger forhuden tilbake, voldtar ballene dine, penishodet og det lille,

mest følsomme området på baksiden, ved strengen med munnen.

Rører ved hver eneste nerve som finnes der nede, med hender, tunge, munn og med det lille vibrerende egget.

Jeg terger deg opp og ned, så nære toppen, før jeg roer det hele sidelengs ned igjen. Og igjen, og igjen.

Ser deg kaste deg fra side til side, skrike, rope ut regler - ord jeg i hvert fall ikke ville brukt i nærheten av min mor.

Hele kroppen din skjelver og jeg hører deg tigge, om å få komme. Når jeg har brukt egget mot det mest følsomme, 

og bytter til å runke deg sakte i stedet.. Da takker du meg. Jeg er sikker på at du nesten er på gråten, idét jeg lar deg få komme. Etterpå kaller du det fullkommen nytelse.

Du var redd, og jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor.  Det kan hende dette skyldes fordi du er usikker på hvem og hva jeg er.

Men det du i så fall glemmer bort midt i all usikkerheten, er at jeg vet hvem og hva jeg er. For deg.

Slik jeg ser det, kan du nok også ha vært usikker på min reaksjon, og eventuelle fryd. 

Men jeg kan ikke fryde meg over dette, i større grad enn jeg kan fryde meg over age-play eller dog-play.

Det vil alltid være rollespill. Moro - tja, sannsynligvis. Allikevel mindre ekte enn hva jeg er for deg.

Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte, og jeg er faktisk takknemlig.

For at du tillater meg å kjenne på meg selv - helheten. I så stor grad det lar seg gjøre, når du er deg og jeg er meg.

Hvert sekund var god underholdning, om ikke annet, sannferdig fryd og en glede.

Kommunikasjonen før, og etter, var viktig.

Takk skarru ha! :)

♠ sne ♠