OBS OBS: Feilmerking!

Internet: I dag har jeg gjort meg noen tanker om fordoms-frihet, og de vil jeg gjerne dele med dere. Prosessen fant sted på et koselig krypinn borti gata, som forøvrig serverer over middels kina-mat til en billig penge. Jeg var der med en god venninne, og var kommet omtrent halvveis i prosessen med å nyte et etterlengtet måltid, når tanken kom til meg. "Aha, nå har du jammen undervurdert noen. Og ikke nok med det, du har jaggu meg klart å forherlige deg selv i samme slengen."

Inn i resturanten, kom nemlig en kamerat av god-venninna. En fyr jeg egentlig aldri har hatt noe forhold til - annet enn at jeg ikke synes noe særlig om han. Han har alltid virket i overkant kjip. Når han kom bort til oss, ville jeg aller helst at han skulle forsvinne, og dermed endte jeg med å gjøre noe av det jeg av og til kan best. Jeg slang ut en under halvveis fiendtlig kommentar, som allikevel var i overkant frekk og høyst upassende. Tilbake fikk jeg glimt av fandeninvoldskhet jeg ikke hadde ventet å finne i det settet øyne. Det stod så absolutt i stil med gliset, men kommentaren jeg fikk tilbake, var prikken over i-en. Her var det jammen en som kunne svare for seg. Jeg ble først oppriktig sjokkert, noe som fort gikk over til pinlig stillhet. Rødmen tok meg, og jeg klarte nok ikke å legge særlig skjul på at jeg ble flau. I løpet av to minutter, fant jeg ut at det allikevel ikke var så farlig. Gledelig overrasket, brøt jeg ut i latter, og sa "Dette kan vi like".

Jeg likte ikke denne fyren, jeg var fullstendig overbevist om at han var grå, kjedelig og litt ufin. Helt ubegrunnet - OG helt
uriktig. Rødmen er borte, men jeg er fortsatt flau. Jeg har stått fremst i køen for "de liberale, fordoms-frie, som til og med aksepterer freakene resten av samfunnet ikke har plass til". Jeg har vært den første til å be venner, familie, kollegaer, klassekamerater, lærere og sengepartnere om å være LITT mindre sneversynte. Også sitter jeg nå her, med skjegget i postkassa. For denne fyren, han hadde jeg skråsikkert plassert under etiketten "forhåndsdømmende og kjip", fordi han tilsynelatende virket slik og slik.

Med skjegget i postkassa, skal jeg bruke litt tid på å skamme meg over forherligen av meg selv, før jeg går videre. Én erfaring rikere. Ikke pokker om jeg kommer til å slutte å be folk være åpne og ikke dømme av den grunn. Å nei, ikke jeg nei.


♠ sne ♠